Presentasjon av paper på International Workshop i Istanbul - Å utforske betydningen av materialitet

Helt i oppstarten av doktorgradsprosjektet i fjor høst sendte jeg inn et abstract til workshopen, Material, Spatial and Sensory Encounters with the Picturebook Object ved Koç University i Istanbul. Workshopen så interessant ut for mitt prosjekt der jeg undersøker embodied learning med fokus på sense-making i interaksjon mellom fysisk og digital materialitet. Deler av empirien i prosjektet består av interaksjon med bildebokapper. Jeg skrev og sendte inn abstract først og fremst som en øvelse og overraskelsen var stor da jeg ble antatt. Egentlig hadde jeg vel ikke tenkt meg til Istanbul, sånn helt i oppstarten av doktorgradsprosjektet, men dette var en fantastisk mulighet. Heldigvis hadde jeg et halvt års tid til forberedelser og gjennomføring av et planlagt pilotprosjekt.   

Kvelden før workshopens start ankom jeg universitetet etter en lang reise gjennom støyende trafikkaos og regnfulle gater (Ja, regnfullt, i Istanbul i juni). På campus var det eget gjestehus: Henry Ford Guest House, der jeg var innlosjert. Universitetsbygningen fremsto for meg som majestetisk og massiv denne første kvelden og skydekket hang tungt over universitetsplassen. Jeg undret meg over hva jeg egentlig hadde begitt meg utpå. Ville mitt bidrag være interessant for de andre workshopdeltakerne? Ville jeg klare å formidle og diskutere prosjektet på en forståelige måte? 

Neste morgen troppet jeg opp godt forberedt og med spenning i kroppen. Dagen startet med kaffedrikking og uformelle samtaler med de andre deltakerne. Jeg ble møtt av gjestfrihet, hyggelige, varme og interessante fagfolk og det jeg skulle begi meg utpå framstod som relativt ufarlig.  Workshopen gav en inspirerende debatt blant internasjonale lærere, psykologer, kunstnere, bibliotekarer og illustratører med fokus på hvordan materialitet i bildebøker fremmer barns sensoriske erfaringer, inkludert berøring, smak og lukt. Det var flere interessante sessions som: The Question of Materiality, Embodied Engagement, Sensory Encounters og Materials of the Narrative. Tittelen på mitt bidrag var: A practice-led self-study of embodied making of digital collages related to sense-making through interaction with a Picture Book App. Jeg opplevede at det var nyttig å formidle og få tilbakemeldinger på pilotprosjektet fra dette internasjonale miljøet på et så tidlig tidspunkt i prosjektperioden. Jeg fikk nye spørsmål og begrep å jobbe med, ble inspirert og motivert til å fortsette arbeidet og en trygghet og tro på at det jeg arbeider med er av betydning. 

Det ble også litt tid til å oppleve Istanbul. Sultan Ahmed-moskeen bedre kjent som Den blå moské var et av høydepunktene. En gigantisk og vakker muslimsk moske kledd i blå tegl. Bygd av den osmanske

sultanen Ahmed I en gang mellom 1609 og 1616. Størrelsen og omfanget var virkelig imponerende. Den opprinnelige arkitektens visjon var å bygge en storslått helligdom med fremtredende islamske trekk.

Nattmarkedet i byen var også et høydepunkt. I godt over 500 år har handelsmenn og forbrukere prutet i dette hjørnet av Istanbul.  Tepper, ryer, lanterner, smykker, keramikk, klær, tekstiler, lær, krydder og mye mer var i omsetning i et mylder av lukter, lyder og folk. Mildt sagt, fascinerende! Siste kvelden ble avsluttet på en av Istanbuls mange restauranter med noen av mine nye internasjonale kollegaer. Faglige diskusjoner avbrutt av usaklige digresjoner og latterkuler gjorde denne kvelden unik. Tusen takk til NAFOL for støtte til å reise ut i verden! Jeg har stiftet nye verdifulle bekjentskap, fått eventyrlige opplevelser og nytt mot til å drive doktorgradsprosjektet videre. Jeg vil også takke min hovedveileder som gjorde meg oppmerksom på workshopen.

Lovise Søyland